Tanketråder

I luften.
En tynn strek av teori.
En eim av fruktbare tider.
En fortid i inspirasjon, minner og tilstedeværelse.
Vinden skifter og håret er grått.
Det ligger høst i tanker.
Og ro.
La oss leve i tankene nå.

Fremtidens tendens

Ved en illusjonell tillit for skadeskutte individer
uante konsekvenser
Men ikke katastrofer
bare mangel av kontroll

Galskapens opprivende latter

Galskapens opprivende latter
som strekker seg fra nervene i tærne
rasende opp kroppen
sitrende elektrisk
kastende ut i bølger
sinnsyk klokkeklang med hodet styrtende bakover
strømmen flyr ut av munnen i latterhyl
og akkurat da forstår du det
alle andre tar feil
og du har rett helt alene
eller kanskje det ikke er annet enn ironi
da kommer lattertårene
og gråten.

Skyggespill og ordløgn

Vel vitende at verden er kulisser
formaliteter
bygge ut en vei av illusjoner, sten for sten, til et liv, en verden og en norm
vi lever i en norm
sosial konstruksjon, for stenene vi legger ut er dem under egne føtter
så glemmes handling,
og sten blir bare sten
verden blir en konstant

den mest skremmende tanke
at vi føler kontrollen hvile
i stener vi selv har lagt på ujevn grunn

Ordkunst

Jeg har alltid ønsket å skrive. Det begynte ved den første teksten jeg skrev. Det var som en overhengende rus. Ordene malte seg over papiret og skapte illusjoner, ideer, tanker, verdener. Dette var på barnskolen en gang. Begynnelsen av året da trærne utenfor malte seg i rødt. Det regnet. Jeg skrev. Ordene formet seg rundt og rundt med kråkeskriften min. alle lyder forsvant. Verden eksisterer kun i tanker.

Siden den dagen har jeg skrevet, og derfor har jeg verdt. Det er forfatter jeg ønsker å bli, eller, skribent kanskje. Egentlig har jeg lyst til å være alene med mine egne tanker. Forme mine egne ord, dikt og verdener. Jeg blir sliten av å tenke på konkurransen i bransjen, og hvor liten sjanse det er for kunne klare å leve et verdig liv på så lite som man tjener på å være ukjent teksprodusent i verden.

Jeg har alltid vært besatt av ideen av svarte streker mot hvit bakgrunn. Det er en naturlig tendens forårskapet av skrivingen. Jeg sverget lenge på kun å skrive på papir, og å kun bruke mine spesialpenner med jerntipp og utflytende blekk. Jeg begynte å male da ordene og tegningene ikke tilfredstilte trangen for det svarte og hvite.

Skriver lite, ikke mye, og det meste er rot. Ord i seg selv er en verden, og jeg kommer sjelden forbi kreftene til hvert enkelt ord. De skaper totalvrak av diktningen min. det blir besatt av ord, og det tar over meg med makt. Diktene blir dårlige men for en liten stund spiller det ingen rolle, for bare gleden ordene kan gi meg oppveier alt.

……jeg er avhengig av ord.

Stålglimt

ordløs ordre. Tankebeskjed

Som sender en underdanig

På knær

Nerven i blodet setter liv i brann

Som et siste slag for viljen

Så tapes kampen

Beskrivelse av en negotativ tilstand

En verdensintimitet stående som et tomrom mellom individene

en klar sannhet som er uforstått,

med ulike meninger utrykt i motsatte posisjoner

to mennesker og en utrolig vakker ensomhet

Danse over sommersang

Danse over sommersang

virvel av dufter reisende barndomsminner

med luft, latter og drømmer om de som skal bli

og som en gang var

siste solstråle vandrer over mose, gress og ukjent

dagen glir til sommernatt

Bevare ei tanke

Eit gøymehol for løyndomssjeler

skjult frå regn med eit skjold av glas

der regn er katastrofebomber

som vaskar verda lys

Ro

Dette kan kun måles med stillheten i et venterom

sitter stille og tankene forsvinner. Opphevet.

Det finnes ingen fortid, ingen tanker frem. Det finnes bare luft

og med luften kommer ro